Er du en “mapper”, “sletter” eller “stabler”?

Jeg er en “mapper” – hvis det i det hele tatt går an å lage et substantiv ut av det engelske ordet “filer”. Det betyr i praksis at jeg faller fint på plass i én av de tre kategoriene som utviklerne i Hotmail-avdelingen i Microsoft har oppdaget. Utgangspunktet var en omfattende analyse av tusenvis av mailbokser og målet var å finne flere nyttige funksjoner brukerne kan utnytte når de jobber med e-posten sin.

I følge utviklerne utgjør jeg og mine likesinnede rundt 25 prosent av gruppen som ble undersøkt. Vi mottar 201 meldinger i uken, arkiverer 44 prosent av dem rett etter at de ankommer – og vi bruker både tastatursnarveier, regler og filtre i adskillig større omfang enn de to andre gruppene.

Jeg er en “mapper”, men med noen modifikasjoner, det må innrømmes. Jeg får for eksempel mer enn 200 e-poster i uken og jeg er privilegert fordi jeg har en medarbeider som hjelper meg å lese og å prioritere meldingene som kommer. Men det stemmer at jeg er god på å arkivere, og jeg er også en flittig bruker av flagg, som hjelper meg å vite hvilke e-poster jeg må gjøre noe med, og når jeg skal jobbe med dem.

De to andre gruppene utviklingsteamet fant gjennom analysen sin var “sletterne” og “stablerne”. De førstnevnte utgjør 53 prosent av de som ble studert. De rydder systematisk i innboksen før de begynner å jobbe og de ender opp med å slette nesten 80 prosent av all mailen de får. Mens de sistnevnte, “stablerne”, aldri sletter i det hele tatt. De får i snitt litt under 10 000 e-poster i året og beholder nesten alle sammen. (Hvis du vil lese en oppsummering av denne analysen av Deleters, Filers and Pilers, finner du den her.)

Rent umiddelbart rynker vi litt på nesen når vi treffer mennesker med 10 000 e-poster eller mer i innboksen. De kan umulig ha spesielt god kontroll på hverken arbeidet sitt eller seg selv. Men hvis vi går den tanken litt nærmere etter i sømmene, er jeg ikke så sikker på at vi har rett. Kanskje vi tvert i mot sitter og ser på en av de som virkelig har skjønt det – som har innsett at det ikke lenger er mulig å ha løpende kontroll på informasjonsflommen, og som har oppdaget det som er nødt til å bli fremtidens viktigste informasjonsverktøy: søk.

Mengden informasjon har økt jevnt og trutt de siste 2011 årene. Så lenge bare noen få kunne skrive, og var nødt til å gjøre det for hånd, var mengden håndterlig. Med trykkpressen økte antallet bøker i verden enormt og opp igjennom historien har det dukket opp den ene oppfinnelsen etter den andre som enten har økt mengden data eller tempoet i spredningen.

I vår tid ser vi at nettskyen har omtrent den samme effekten som Gutenbergs trykkpresse og bevegelige fonter hadde rundt 1450 i Europa. Informasjon blir hentet ut av enorme databaser som lenge har eksistert uavhengig av hverandre og annen informasjon. Dataene lastes opp i nettskyen, blir tilgjengeliggjort for stadig flere mennesker og utnyttet, analysert og tatt i bruk på nye måter. Det skaper grunnlaget for ny vekst, men utfordrer også de verktøyene vi tradisjonelt har brukt for å håndtere store datamengder, nemlig struktur.

Struktur har reddet oss, og gjør det den dag i dag, siden pagineringen ble oppfunnet, Melvil Dewey la grunnlaget for klassifisering av bøker og Carl Nilsson Linnæus gjorde det samme for botanikken. Det er også strukturen som redder meg når jeg legger filer og e-poster i mapper og deler dem inn i forhold til hva de gjelder, når jeg må gjøre noe med dem og hvor viktige de er.

Men er ikke struktur egentlig bare en måte å løpe foran datamengden på, mens du håper at du i all overskuelig fremtid klarer å prosessere og strukturere raskere enn den vokser. Og er det ikke nettopp det “stablerne” har skjønt – og gjort noe med: Det er søket som er strukturen.

Jo mer informasjon vi produserer, jo mindre sannsynlig er det at vi skal klare å rydde i den. Da er vi avhengig av bedre og bedre søkeverktøy – og større kunnskaper om måter å søke på. Og nettopp det var utgangspunktet for Hotmail-utviklerne da de begynte å grave i andres innbokser: Hvordan kan vi hjelpe disse menneskene å håndtere informasjonen på en bedre måte?

For “stablerne” sin del resulterte dette arbeidet i mer avanserte søk, en-klikks filtre som raskt siler all e-posten gjennom forhåndsdefinerte kriterier og mulighet til raskere å se innholdet i mange e-poster etter hverandre (QuickViews) slik at de raskere finner mail de vet de har, men ikke ser.

Jeg tror fremtiden tilhører “stablerne”, de som ikke alltid vet, men som nesten alltid finner det de søker. I en sånn verden er ikke den største utfordringen å huske, men å glemme. Og det er datamaskinene flinkere til enn oss.